Kjære mamma,

Eg holde denne talen til deg så alt for alt for tidlig. Eg har egentlig alltid gått rundt å tenkt på, langt bak i hodet mitt, at eg ein gang komme til å miste deg. Men å nå ha komt der, e heilt forferdelig tungt og det e skummelt å møte dagene som komme uten deg. Koss seie man hade til noen man har kjent heile livet? Det virke heilt umulig å gå videre uten deg. Det e tusen øyeblikk som eg e redd eg ikkje har verdsatt nok, bare fordi eg trodde at eg kom til å få tusen flere.

Du har vært en solid støttespiller opp igjennom livet mitt. Alle vennene mine har alltid sagt kor heldig eg e som har deg, det seie jo og litt om kor mye eg har skrøde av deg. For du e virkelig ein person det e verdt å skrøyte av. Eg har alltid hatt lyst til å være i nærheten av deg, eller snakke med deg. Du har vist meg ka ubetinga kjærlighet betyr og vist meg gleden av å gjøre ting for andre. Eg har blitt ganske så lik deg i måten eg behandle de som betyr noe for meg. Og det e med god grunn at eg alltid har tøysa med at "altså, hadde eg spurt mamma om hu kunne tørka meg i rauå, så hadde hu gjort det".

Hvis eg ska beskrive deg med ett ord så må det blir deponering. Eg lærte tidlig ka deponering var, eg var sikkert 5 år når eg skjønte at hvis du ikkje e heilt sikker på et kjøp så må du altså deponere på det. Du visste alltid kor skapet skulle stå og var ikkje redde for å gi beskjed.

Eg e så glad for at eg fikk lest denne talen til deg før du gikk bort, sånn at eg fikk sagt kor mye du betyr for meg sjøl og eg vett at du visste det og. Eg fekk sjeldent et nei av deg, du har alltid ordna det sånn at eg har fått det sånn som eg ville. Sky is the limit.

Du e den type mamma som sende melding til meg bare for å informere meg om at det siste toget i Italia går 22:08, den Kashmirgenseren må kun vaskes for hånd, du sov på sofaen til eg kom hjem fra byen eller i de fleste tilfeller så henta du meg. Seinast i fjor når eg bodde hjemme en

periode kjørte du til Stavanger i 2tiå på nattå bare fordi eg ikkje hadde svart deg. Lite visste du at eg allerede var på vei hjem. Eg blei litt irriterte for hallo eg e jo 28 år, men sånn var du og eg e evig takknemlig for det. Sånn vil eg og bli for mine unger, enten eg vil det eller ei. Du viste omsorg for meg i alt du gjorde. Eg kunne snakke med deg om alt, og guuud du har hørt meg snakka mye. Me ringtes flere ganger om dagen enten bare for å snakke eller fordi eg lurte på noe. Eller så FaceTimet du meg for å vise meg en bistygge kjole som eg aldri heilt skjønte koffor du trodde eg ville ha. Eg grue meg til å aldri få varsler på mobilen fra deg igjen, enten at du har vippsa meg penger til foodora, eller at du spør koss kveldsvakten min var eller at du rett og slett bare sa du var glad i meg. Eg kan ikkje tella på to hender kor mange ganger eg har klaget over at eg har blitt invitert i to bursdager også klarte eg ikkje bestemma meg for kor eg ville mest. Du lytta tålmodig og råda meg alltid til å gjør det eg hadde mest lyst til. Heilt til du ikkje orka mer og sa "bare bestem deg Amalie" også begynte eg argumentene mine igjen om Koffor det var vanskelig. Og du fant alltid en anledning for å skrøyta av meg, du fortalte alle du møtte på sykehuset kem eg var og ka eg jobba som.

Det e en ære å være din datter og betryggende at du ikkje har gitt meg så mange råd den siste tiden for det betyr at du vett at eg klare meg og at eg har gode folk rundt meg. Det eineste eg har lovt deg e at eg ska ta særeie på pengene den gangen eg ska kjøpa leilighet sammen med en "løg". Det e faktisk en av de fineste gavene nettopp det å savne deg, for det får meg til å sette pris på kor heldig eg var som hadde deg. Eg våkne fortsatt opp med ting å fortelle deg. Eg komme aldri til å stoppe å se på ting og tenke "dette ville mamma likt". Eg komme aldri til å stoppe å ønske at du fortsatt var her, sånn me kunne delt de kommende øyeblikkene sammen.

Eg tror at sorg kjennes ut som den følelsen man får når man vil å gå hjem, men ikkje kan. Det må og ha vært fryktelig vondt for deg, å forlate meg, alt og alle så alt for tidlig. Men eg love å se itte deg kver gang anledningen byr seg, oppe på Karlsvogna, eg tippe du sitte der med kikkert og følge med meg.

Takk for alt mamsebamsen, eg e og forblir veldig glad i deg